fredag 26. juni 2009

R.I.P Micheal Jackson, eller?

Nå kunne for litt siden nettstedene Reuters og tmz vise til at de hadde sikre opplysninger om at den verdenskjente musikeren Micheal Jackson var død. Med hans påståtte helsetilstand så var vel dette bare et spørsmål om tid. Men er han virkelig død? Så vidt jeg har fått med meg så har han bare blitt lagt inn på sykehus, og alle de andre tingene vi får opplyst vil jeg påstå at vi må ta med en klype salt. Det kan godt være at det er et PR-stunt fra disse kjendisnettstedene slik at de skal få opp leser-raten sin. Mer en den vanlige garden med kvinner fra 13-17 og fra 35-70. Det har det i såfall klart.

Men det er ikke dette jeg vil legge vekt på i dette innlegget. Jeg vil nemlig slenge ut en påstand om at Micheal Jackson døde en gang tidlig på 90-tallet. Og at de etterpå, som et rent PR-stunt har satt inn stand-ins for han opp gjennom tiden. For skiftingen av hudfargen hans har de forklart med at han har tatt flere sprøyter for at det skulle gjør han hvit. Høres ikke dette veldig mye ut som et PR-stunt som er satt i gang av de mektige folkene rundt han. Verden har idag blitt så syk at ingenting skulle forundre meg, og at folk rundt en så stor artist vil tjene penger på å holde han i live, er det ingen tvil om. Opp gjennom årene har han altså bare blitt hvitere og hvitere, og stemmen forandrer seg gjentatte ganger. Dette får meg til å tro at managmentet rundt Jackson har satt i gang et stort pr-stunt, der de har brukt ulike stand-ins til å stå i hans skikkelse. Og at de har kastet ut disse historiene om han, også som et stort pr-stunt.

Men nå har de kanskje insett at folk snart kommer til å oppdage at han faktisk har vært død i flere år, og har dermed valgt å ta livet av stand-inen også.

tirsdag 2. juni 2009

HippieNorge.

Igår kunne vi med glede se at ekteparet Inge og Bent Skauen sitt kajakksenter til å kunne kalles norsk økoturismebedrift. Vi får mer og mer av disse i Norge, og det er med stor glede at vi kan se at det glade 70 tall med hasj og marihuana er på vei inn igjen. "Redd miljøet" er det dagens hippier driver med. Fuck for forest er dagens hippier. Og nå går dagens miljøbevisste stadig nye veier for å spare miljøet, og la det bli en bærekraftig verden for neste generasjon. Men vil vi at barna våre skal vokse opp å se på en haug med voksne folk mase seg i hjel om å redde regnskogen? Å ligge å knulle på tv skjermen for å redde den. Eller at vi ikke kan gjøre noe morsomt lenger, for ALT er farlig for miljøet. Kajakkturen til Bent og Inge(som jeg brukte lang tid på å forstå at det FAKTISK er mann og dame) er sikkert et morsommt alternativ for turisme. Men vil ikke norske turister heller se kongeparken med sin forurensing? eller ta båt eller fly inn til Preikestolen? Eller kjøre rundt i Norge. Dette kan vi i følge disse personene ikke gjøre lenger, for da ødelegger vi miljøet. Så dagens barn skal vokse opp i et miljø som er så overbeskyttet at det ikke lenger er mulig for et barn å gå ut og leke i skogen med sin lekebil. Det er personer som Bent og Inge Skauen som gjør dette vanskelig for andre folk å ikke følge med i denne hippieverden. Vi må stå sammen og leve som før. Ikke drit i miljøet, men ikke overdriv og bli en hippie.

torsdag 28. mai 2009

Dopede syklister!

Idag kan vi på nytt lese om at det er dopingmistanke rundt en syklist. Denne gangen er det giro de Italia lederen Denis Menstjov det er snakk om. Sykkelsporten er en av verdens tøffeste idretter, der syklistene kan sitte på sykkelsetet i flere timer i strekk, hver dag i flere uker under store sykkelritt. Og da er det en sport som er svært utsatt for doping. Det er nemlig umulig for en vanlig menneskekropp å kunne tåle den store påkjenningen som blir påført toppsyklistene, både fysisk og psykisk. Og dersom det er en syklist som kommer frem og vinner et stort sykkelritt uten at han har gjort noe skikkelig før, så blir han anklaget for doping. Men hva bør egentlig regnes som doping? Doping er jo en kunstig tilførsel med et stoff som gjør at kroppen fungerer bedre. Jeg tror det er umulig å være i toppen i et ritt som Giroen eller Tour de France uten å ha et middel i kroppen som gjør at kroppen fungerer bedre, enten det er i musklene eller i blodet. Jeg tror en kan se en utvikling som skiller de store fra de middelsyklistene. Eller som jeg vil like å kalle det, de dopede syklistene fra de som ikke doper seg. Men bør doping bli lovlig i en forstand? Enten bør en lovliggjøre en viss form for doping i sykkelsporten, eller så bør en jobbe enda hardere med å finne alle slags doping midler som er i idrettsutøverene. for dersom Dopingjegerene klarer å komme seg foran syklistene, så tror jeg det vil være et stort sjokk på hele verden, da vi ser hvor mange som egentlig er dopet. For slik som utviklingen er idag, så er utøverne mange steg foran dopingjegerene, og det må gjøres noe med! Enten bør de lovligjøre doping i sykkelsporten, eller så bør dopingjegerne legge hodene i bløt å finne ut hvordan de kan komme seg foran syklistene. De kunne jo for eksempel fått Alexander ryback til å sunget fairytale for de 24 timer i døgnet for å få de til å innrømme noe;)

tirsdag 26. mai 2009

Messi VS Ronaldo VS Rooney

Jeg må bare begynne med å si at jeg gleder meg som en liten unge til morgendagens Champions League finale, og jeg håper det blir en svært minneverdig finale med mye flott fotball. Når det skal være sagt, så har det vært mye snakk om banens kanskje to store aktører, nemlig Lionel Messi og Cristiano Ronaldo. Begge er noen fantastiske fotballspillere, men det er sider ved de som gjør at noen liker Messi best, og andre Ronaldo. Jeg har egentlig en ganske delt mening når de gjelder de to. Jeg mener at Messi er en spiller det er mye lettere og like enn Ronaldo, med tanke på at han ikke gjør så mye utav seg utenfor banen. Det er aldri noen store avisoppslag med Messi, han gjør seg bare bemerket på banen. Og der er han en fantastisk spiller. Han gjør ting med en fantastisk teknikk, og får alt til å se veldig enkelt ut. Likevel mener jeg at Ronaldo er en mye mer komplett spiller en Messi. Han har utrolig stor fart, et veldig bra rykk, fantastisk teknikk, et utrolig bra skudd, god på hodet og er veldig sterk i kroppen. Han har egentlig større forutsetninger for å bli en legende enn det Messi har, ettersom Messi ikke er verdens beste hodespiller, og mangler styrken. Messi føler jeg også i sin unge alder faller litt for lett gjennom i store kamper. Han blir litt for lett og forutsigbar for sterke midtstoppere. Men for all del så gjør Messi det på en fantastisk måte, han er ung, og kommer til å bli en enda større spiller enn det han er idag.

Likevel så tror jeg United vil vinne kampen på Onsdag. Og jeg tror en helt annen spiller enn disse to vil være kampens store spiller, nemlig Wayne Rooney. Et talent som ikke har fått samme oppmerksomheten som Ronaldo, til tross for å være en nesten like god spiller. Wayne Rooney er også en komplett spiller, og han går inn i hver kamp med hjerte så langt utpå brystet at det vises for hele verden. Den arbeidsinnsatsen han gjør i en kamp, er noe hver en spiller bør misunne og erkjenne.

Jeg tror kampen i morgen vil bli en fantastisk kamp mellom de to beste lagene i Europa, og jeg tror Wayne Rooney vil vinne det for United. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere en av de største med 100 årsdagen idag. Sir Matt Busby ville vært 100 år idag, og dette kan være en inspirasjonskilde for guttene fra Manchester i morgen.

søndag 24. mai 2009

Topp 10 tåpelige ordtak


Enkelte folk går jo rundt og peprer rundt seg med ordtak i dagliglivet, og har et ordtak som passer til så og si alt som skjer. Enten det er noe en sier eller gjør, så greier de idiotene og si noe "smart" som skal passe. Her har jeg laget min personlige topp ti av ordtak som folk bare kan spare seg for å si!
Nummer 1:
Det viktigste er ikke å vinne, men å delta;
Altså. Det er jo ingen som går inn i en konkurranse for å bare delta. Jeg pleide å hate alle de idiotene som stod på sidelinjen etter at vi hadde tapt en fotballkamp, og maste på oss dette ordtaket. HOLD KJEFT!
Nummer 2:
Man kan ikke få både i pose og sekk;
Hvorfor kan en ikke det?! viss en går i butikken med en sekk, og ikke får plass til alt i sekken. Så tar en jo resten i en pose. LATTERLIG!
Nummer 3:
Man skal ikke gråte over spilt melk;
Jo, klart en skal gråte over spilt melk. Melk er jo godt, og viss en søler ut melken, så er jo det utrolig gørr. Da har du ikke mer melk, og du må vaske det opp igjen!

Nummer 4:
Eplet faller ikke langt fra stammen:
Joda, det gjør det. Er du et lite eple, og faller fra et tre so står 2 meter over bakken. SÅ FALLER DU JO LANGT!
Nummer 5:
De gamle er fortsatt eldst;
Ja, klart faen er de eldst!
Nummer 6:
Morgenstund har gull i munn;
Hvor i helvete er logikken her? Det er vel ingen som våkner opp med noe gull i munn. Og det er ingen som våkner opp og er kanon blide. Jeg hater sånne folk som kommer bort skal snakke med deg når du er trøtt, og står der og er så blide, og så sier dette ordtaket, etterfulgt av en tåpelig latter. Det er en grunn til at de norske lovene er laget.
Nummer 7:
Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt:
Nei, klart du ikke skal det. Da har du jo ikke noe skinn og selge. Dette ordtaket blir jo påpekt konstant om du gjør EN LITEN feil, og ikke bare av en person, men av ALLE rundt deg.

Nummer 8:
Man må smi mens jernet er varmt;
Jepp. Dette må det være en vitenskapsmann som har kommet på.

Nummer 9:
Man skal høre mye før ørene detter av;
Når detter egentlig ørene av?

Nummer 10:

Uten mat og drikke duger helten ikke;
Jeg får personlig avsmak av folk som sier dette. Er du litt sur en dag, eller klager over at du ikke har spist. Så er det alltid en eller annen fjott som må komme frem med et synspunkt som kan føre til drap.

Her har du mitt objektive syn på ordtak. Jeg personlig HATER ordtak. Og jeg misliker sterkt de ultra norske som hele tiden bruker det. Ordtakene er en ødeleggelse for vårt samfunn.



lørdag 23. mai 2009

Landslaguttak

Nå kommer snart landslagsuttaket til Norge foran kampene mot Makedonia og Nederland. Og jeg gleder meg som en liten unge. Men det er en annen ting som har gått og gnagd meg på bena i lang tid. I flere år faktisk. Og det er de store nasjoners landslagsuttak. Det finnes flere store landslagstrenere i den vide verden som faktisk ikke har peiling på fotball. De tar ut spillere på navn, og de ser ikke på hvor gode de har vært den siste tiden. Nå nylig var det landslagsuttaket til Brasil som irriterte meg. Der hadde de tatt med spillere som har vært langt under pari hele sesongen, mens de utelater for eksemepel Grafite, kanskje europas beste spiss denne sesongen. De har for eksempel tatt med seg Alexandre Pato, kanskje europas mest oppskrytte talent. Det samme gjaldt Sven Gøran Eriksson når han trente England. Han var svært skjelden rundt på kamper og så på hvem som gjorde det godt. Han satt hjemme med FM og så på hvem som hadde best stats på spillet, og tok med de derifra. Han tok med en på den tiden svært oppskrytt 17 åring, og lot han sitte på benken hele turneringen. mens han heller kunne tatt med seg en Defoe som hadde gjort en veldig bra sesong. Det er da jeg får de skremselsfølelsene om at fotball i moderne tid kun består av penger og navn. Jeg frykter utviklingen skal bli slik at en kan betale seg inn i en landslagstropp, og at en kan betale seg til VM gull. Det er da en kan se hvor kommersielt fotball har blitt, at en tar med en spiller kun for å skape overskrifter og sponsor penger. Gi meg ver så snill tilbake fotballen, da det var fotball.

torsdag 21. mai 2009

Nyforelsket smågodt!

På en av mine mange bussreiser i løpet av dagen(Ja, eg er en fan av kollektivtraffiken) opplevde jeg til min store forferdelighet alles store frykt. Nemlig at et nyforelsket par satt seg foran meg på bussen. Og ikke nok med at de var nyforelsket, de var også spansktalende, og hadde med seg en pose smågodt. Og det skal jeg si dere. Dette er ingen god kombinasjon. Jeg HATER den kombinasjonen. En må selvfølgelig få lov til å enten være nyforelsket, eller spise smågodt. Men kombinasjonen kan brenne på samme plass som Hitler og Stalin. Så her sitter jeg da, med to latino lidenskapelige personer, som er så utrolig vårkåte at det er på kanten til at de bare river av hverandre klærne der og da. Men neida, hadde det bare vært så vel. Hadde vært mye mer appetittlig. Nei, Det de skal gjøre, er å spise smågodt på samme måte som Lady og Landstrykeren i disney filmen med samme navn. Og dette medfører selvsagt utrolig mye smatting og stønning. Og med tanke på at de sitter på setet foran meg så medfører jo dette til at jeg ufrivillig må se og høre på denne ville smattingen på hverandres lepper. Jeg reagerer jo da selvsagt med forakt, sånn som alle andre normale mennesker ville gjort, etter halve bussturen og stikker hode mitt frem og gir de et vondt blikk. Dermed var det slutt på smattingen, og de snakket heller rolig sammen resten av turen.