Landslaguttak

Nå kommer snart landslagsuttaket til Norge foran kampene mot Makedonia og Nederland. Og jeg gleder meg som en liten unge. Men det er en annen ting som har gått og gnagd meg på bena i lang tid. I flere år faktisk. Og det er de store nasjoners landslagsuttak. Det finnes flere store landslagstrenere i den vide verden som faktisk ikke har peiling på fotball. De tar ut spillere på navn, og de ser ikke på hvor gode de har vært den siste tiden. Nå nylig var det landslagsuttaket til Brasil som irriterte meg. Der hadde de tatt med spillere som har vært langt under pari hele sesongen, mens de utelater for eksemepel Grafite, kanskje europas beste spiss denne sesongen. De har for eksempel tatt med seg Alexandre Pato, kanskje europas mest oppskrytte talent. Det samme gjaldt Sven Gøran Eriksson når han trente England. Han var svært skjelden rundt på kamper og så på hvem som gjorde det godt. Han satt hjemme med FM og så på hvem som hadde best stats på spillet, og tok med de derifra. Han tok med en på den tiden svært oppskrytt 17 åring, og lot han sitte på benken hele turneringen. mens han heller kunne tatt med seg en Defoe som hadde gjort en veldig bra sesong. Det er da jeg får de skremselsfølelsene om at fotball i moderne tid kun består av penger og navn. Jeg frykter utviklingen skal bli slik at en kan betale seg inn i en landslagstropp, og at en kan betale seg til VM gull. Det er da en kan se hvor kommersielt fotball har blitt, at en tar med en spiller kun for å skape overskrifter og sponsor penger. Gi meg ver så snill tilbake fotballen, da det var fotball.