Mange vil hevde at fotballinteressa i Noreg verkar sjukleg.. Med ein gong tenkjar eg på kva måte fotballinteressa skal ver sjukleg i Noreg? Noreg er jo ein særs liten fotballnasjon i forhold til mange andre land. Dersom fotballinteressa skal vere sjukleg i Noreg, så lurar eg på korleis den er i England, der dei drapstruar og skal banke ein vanleg fotballdommar som har gjort nokre feil. Men så les eg då vidare i teksten, og då er sjølvsagt ordet korps fletta inn. Kvar gong eg les noko negativt om fotball, så er nøkkelordet ”korps”. Korpsa i Noreg meiner dei sjølve er viktigare enn alt anna. Det å vere med i eit korps er jo rota til alt godt. Høyr no her alle foreldre. I eit korps sit kvar unge eller voksen og bles på sit bleseinstrument eller sine skarptrommer. Dei seier ikkje eit ord gjennom heile øvinga. Korpsmedlemmer er nokre inneslutta, særeigne individ, med ein svært dårleg sans for humor. Du er sjølvsagt dagens vittigper dersom det kjem ei sur tone ut frå kornetten eller tubaen din. Då blir dette tatt opp gong på gong dei neste femti øvingane, og dei sitt og ler av deg i ein halvtime av øvinga. For det, det tykkjer dei er humor. Eg hugsar sjølv når eg var med i korps. Hadde spelt i korps i eit par månadar, og eg skulle spele skarptromme i 17. Mai toget. For å gjere ei lang historie kort, så enda det opp med at eg heiv frå meg tromma og satt meg i ein traktor. Eg var aldri med i korpset igjen.
Eg syns og det er svært morosamt og tenkje på desse stakkars korpsfolka i Noreg. Som alltid skal gå rundt og klage seg i hel på at fotballen tar alt vekk frå andre kulturaktivitetar. Og at det er så lett å drive med fotball for der kan ein selje kampane sine for drøssevis av pengar. Dei er berre bitre og sure fordi at fotballkampane tok bort Da Capo frå sundagskveldane deira. Eg skjøner godt korpsfolka og. Nå er det einaste fjernsynsprogrammet dei fylte med på blitt tatt av. Og no er det Yatzy for alle pengar både på fredag, laurdag og sundag. Skal dei ta heilt av så drar dei kanskje fram med ein runde gris på laurdagskvelden.
Men eg kan ikkje heilt skjøna kvifor dei skal klaga slik på at fotballen er sjukleg interessant. Den er jo spela av fleire hundre millionar menneskjer på verdsbasis, og er jo mykje meir kommersiell enn korpsmusikken. Eg trur eg har mange med meg når eg seier at det er meir interessant med VM i fotball, enn VM i korpsmusikk frå Tijuana. Der dei speler Herb Albert på klarinett for harde livet. Det er jo ei heller merkeleg at fotballen er så stor som den har blitt. Det er jo ei utruleg stor rekruttering til dei fotballen rundt i det norske land, og på fleire stader har ein ikkje anna og gjere en å byrje med fotball. Og når ein byrjar med fotball, så vil det vere klart at ein finn eit favorittlag. Kanskje det laget som har finast fargar, eller det laget med den kulaste spelaren. Og då er det ikkje morosamt at det blir vist fotball i staden for da capo på fjernsynet. Eg kan ikkje tru at det er mange ungdommar i dag som har Vidar Lønn Arnesen som favorittprogramledar.
Nei, eg har lyst til å seie til dykk foreldre som les dette. Ikkje la ungane dykkar vere med i korps. For dersom dei ikkje greier å komme seg ut or det i tide, så vil dei sitte å vere inneslutta med den blaute korpsgjengen sin, og spele Herb Albert plater og ”Anna Malena på galosjen hu sprang” dag inn og dag ut. Dei vil då vere eit inneslutta vesen, utan særleg med gode venner resten av livet. Eg seier ikkje til dykk at borna dykkar må byrja med fotball, men la dei byrje med ein folkeleg idrett. Ikkje la dei velje den lette korpsveien.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
unnskyld meg! nå skal du høre her! jeg har spilt fotball i 10 år, og spilt i korps i 10 år, så tro meg når jeg sier at jeg vet hva jeg snakker om.
SvarSlettda jeg fremdeles var med på fotballaget så var det greit nok det. Det var morsomt å spille, jeg trivdes i forsvaret, jeg gjorde en god jobb, vi gjorde det relativt greit og sånn var det. MEN! Det er det værste miljøet jeg noensinne har vært en del av. I idrettslag er det veldig høyt fokus på å være den beste hele tiden, og jeg fikk konstant høre fra de andre spillerne på laget at jeg gjorde feil hele tiden fordi jeg ikke gjorde akkurat som dem, eller fordi jeg bare bommet på ballen akkurat der og da. Jeg ble mobbet og plaget, og har egentlig ikke noe til overs for det... det er et av de værste miljøene jeg har vært en del av noensinne, og det sier litt med tanke på hvor mye mobbing og problemer det var i klassen min på ungdomsskolen.
jeg har ingenting imot fotball som en idrett, eller at det er så stor hype rundt det. jeg forstår det godt jeg! Men ikke rakk ned på musikken på den måten når du tydeligvis ikke vet hva du snakker om.
Jeg har selv spilt i korpset i 10 år nå og det er det beste miljøet i verden. Du sier vi er inneslutta og aldri kommer til å få noen gode venner?? vet du hva? jeg har venner fra nesten hele Norge som jeg er med stadig vekk, og som jeg er kjempe glad i, og jeg vet at de er glad i meg. Korps er et av de mest inkluderende miljøene. vi fokuserer ikke like mye på hvem som er best, men heller på at alle skal bli bedre sammen. vi er mer ett lag enn det laget jeg var en del av. Vi er venner blant alle aldersgrupper, og vi inkluderer alle uansett evner, interesser, utseende, kropp, legning, kjønn, alt! Det var ting som ikke ble godtatt i fotballen.
I korpset kan jeg være meg selv, det kunne jeg ikke i fotballen. Jeg fikk stadig høre at jeg var så jævelig korpsnerd... ja ok, så liker jeg en musikksjanger som dere ikke liker, det er greit.. ja ok, så kan jeg noe dere ikke kan, det er også greit.. det er dermed ikke greit å mobbe folk på den måten bare fordi man har en annen interesse i tillegg.
og tydeligvis spilte du ikke lenge nok til å bli en del av miljøet selv... for vet du hva? korps er mer enn bare 17. mai marsjer og kjedelige sånne sanger! Vi er med i NM og EM vi også, og vi bruker masse masse tid på å øve teknikk, pust, lyd, fart og ferdigheter som du bare kan drømme om! Man skal ha heftig god lungekapasitet for å spille både fløyte og tuba skal jeg si deg, og for ikke å snakke om allsidigheten til slagverkerne. det er utrolig det.
så greit nok at du ikke trivdes der, vil ikke egentlig påstå at du ga det er ordentlig forsøk, men ikke kom her og si at det er så utrolig forferdelig! Korpsfolk er de mest sosiale menneskene jeg kjenner! en som spiller på et fotballag ville aldri funnet på å bare komme bort til meg å si Hei, men det kan vi korpsfolk finne på. Vi er erfarne, og vi øver hele tiden, så ikke kom å si til meg at korpsveien er enkel. Vi er absolutt ikke blaute, for vi sier det vi mener, og vi mener det! Vi er frampå, ærlige, inkluderende og koselige mennesker med mer talent enn du noensinne kan drømme om.
jeg elsker korpset, har dritmange venner som jeg kan være med, kommer overens med de fleste, har en relativt god sans for humor (hva har musikk med humor å gjøre forresten??) og vet du hva? jeg kan faktisk snakke med folk, både før, under og etter øvelsen.
tusen takk for meg!
unnskyld meg! nå skal du høre her! jeg har spilt fotball i 10 år, og spilt i korps i 10 år, så tro meg når jeg sier at jeg vet hva jeg snakker om.
SvarSlettda jeg fremdeles var med på fotballaget så var det greit nok det. Det var morsomt å spille, jeg trivdes i forsvaret, jeg gjorde en god jobb, vi gjorde det relativt greit og sånn var det. MEN! Det er det værste miljøet jeg noensinne har vært en del av. I idrettslag er det veldig høyt fokus på å være den beste hele tiden, og jeg fikk konstant høre fra de andre spillerne på laget at jeg gjorde feil hele tiden fordi jeg ikke gjorde akkurat som dem, eller fordi jeg bare bommet på ballen akkurat der og da. Jeg ble mobbet og plaget, og har egentlig ikke noe til overs for det... det er et av de værste miljøene jeg har vært en del av noensinne, og det sier litt med tanke på hvor mye mobbing og problemer det var i klassen min på ungdomsskolen.
jeg har ingenting imot fotball som en idrett, eller at det er så stor hype rundt det. jeg forstår det godt jeg! Men ikke rakk ned på musikken på den måten når du tydeligvis ikke vet hva du snakker om.
Jeg har selv spilt i korpset i 10 år nå og det er det beste miljøet i verden. Du sier vi er inneslutta og aldri kommer til å få noen gode venner?? vet du hva? jeg har venner fra nesten hele Norge som jeg er med stadig vekk, og som jeg er kjempe glad i, og jeg vet at de er glad i meg. Korps er et av de mest inkluderende miljøene. vi fokuserer ikke like mye på hvem som er best, men heller på at alle skal bli bedre sammen. vi er mer ett lag enn det laget jeg var en del av. Vi er venner blant alle aldersgrupper, og vi inkluderer alle uansett evner, interesser, utseende, kropp, legning, kjønn, alt! Det var ting som ikke ble godtatt i fotballen.
I korpset kan jeg være meg selv, det kunne jeg ikke i fotballen. Jeg fikk stadig høre at jeg var så jævelig korpsnerd... ja ok, så liker jeg en musikksjanger som dere ikke liker, det er greit.. ja ok, så kan jeg noe dere ikke kan, det er også greit.. det er dermed ikke greit å mobbe folk på den måten bare fordi man har en annen interesse i tillegg.
og tydeligvis spilte du ikke lenge nok til å bli en del av miljøet selv... for vet du hva? korps er mer enn bare 17. mai marsjer og kjedelige sånne sanger! Vi er med i NM og EM vi også, og vi bruker masse masse tid på å øve teknikk, pust, lyd, fart og ferdigheter som du bare kan drømme om! Man skal ha heftig god lungekapasitet for å spille både fløyte og tuba skal jeg si deg, og for ikke å snakke om allsidigheten til slagverkerne. det er utrolig det.
så greit nok at du ikke trivdes der, vil ikke egentlig påstå at du ga det er ordentlig forsøk, men ikke kom her og si at det er så utrolig forferdelig! Korpsfolk er de mest sosiale menneskene jeg kjenner! en som spiller på et fotballag ville aldri funnet på å bare komme bort til meg å si Hei, men det kan vi korpsfolk finne på. Vi er erfarne, og vi øver hele tiden, så ikke kom å si til meg at korpsveien er enkel. Vi er absolutt ikke blaute, for vi sier det vi mener, og vi mener det! Vi er frampå, ærlige, inkluderende og koselige mennesker med mer talent enn du noensinne kan drømme om.
jeg elsker korpset, har dritmange venner som jeg kan være med, kommer overens med de fleste, har en relativt god sans for humor (hva har musikk med humor å gjøre forresten??) og vet du hva? jeg kan faktisk snakke med folk, både før, under og etter øvelsen.
tusen takk for meg!